Slektsforskning er en morsom prosess som kan fortsettes på ubestemt tid. Ofte blir slektsforskning for mange til en hobby, som å samle frimerker eller samle mynter. Men noen ganger må du jobbe hardt for å finne ut slektstreet ditt.
Det er nødvendig
Familiearkivdokumenter
Bruksanvisning
Trinn 1
Det anbefales å begynne å undersøke stamtavlen din med kjøp av papirvarer. Du vil ikke kunne beholde alle fakta og hendelser i minnet ditt. Lager opp på konvolutter og mapper, der kopier av dokumenter, fotografier, sertifikater fra arkiver senere blir sendt. Selv om du bestemmer deg for å bruke en datamaskin og en skanner i arbeidet ditt, vil et papirarkiv bidra til å eliminere risikoen for tap av data i tilfelle utstyrssvikt.
Steg 2
Neste trinn er å rydde opp og sortere familiearkivet. Velg dokumenter som inneholder slektsinformasjon: fødselsattester, ekteskaps- og skilsmisseattester, dødsattester, arbeidsbøker, attester, attester og andre dokumenter. Vær spesielt oppmerksom på datoer, navn, boliger og familiebånd. Ta en egen konvolutt for hver person. Hver gang du mottar ny informasjon, legg den i riktig lagring.
Trinn 3
I fremtiden må du sette deg et mål for deg selv å få tilgang til familiens arkiver til de pårørende og kopiere dokumenter relatert til slektsforskning.
Trinn 4
Passdata kan være en verdifull informasjonskilde du trenger. Passene i seg selv er kanskje ikke alltid tilgjengelige hjemme, men noen ganger er det nok å ha passnummeret skrevet ut i notatboken for å kunne henvise til de tilsvarende arkivene i fremtiden.
Trinn 5
Nummer og signer konvoluttene med dokumenter, lager en oversikt over alle de innsamlede papirene. Vanlige album er ikke egnet for å samle gamle fotografier; det er bedre å plassere dem i konvolutter. Hvis du trenger å lage en forklarende bildetekst til bildet (hvem, når og hvor vises), bruk baksiden av bildet og en blyant. Dokumenter må lagres utfoldet slik at foldene ikke slites ut
Trinn 6
Nå kan du fortsette med å intervjue slektninger. De fleste av dem vil kanskje ikke kaste bort tid på å fortelle historier om sine forfedre. Men det skal ikke stoppe deg. Skaff deg en notatbok og begynn systematisk å spørre dine nærmeste om alt de husker. En diktafon kan være en veldig god hjelp i denne saken. Hvis slektninger bor i en annen by, bruk brev, telefon, e-post til undersøkelsen.
Trinn 7
Kommunikasjon skal foregå på en vennlig måte og i et hyggelig miljø. Det viktigste er at respondenten ikke har det travelt med å bli distrahert av andre forhold. Det er bra å bruke familieferier, bryllup, fødselsdager for å samle inn slektsinformasjon.
Trinn 8
Lag en liste med spørsmål, og de skal være sammensatt på en slik måte at det ikke vil være mulig å svare på dem i monosyllable. Etter å ha lært et monosyllabisk svar, prøv å avklare informasjonen. Det enkleste stedet å starte er med de vanlige spørsmålene om tidspunkt og sted for fødselen. Oppmuntre til å fortelle historier og anekdoter. Be om å se familiefotoalbumet. Vær en god lytter. Varigheten av en effektiv samtale overstiger ikke to timer.
Trinn 9
Senere må du legge postene i orden, organisere dem. Sørg for å merke konfidensiell informasjon som ikke kan avsløres.
Trinn 10
Gradvis vil du danne omrissene av et omtrentlig bilde av slektstreet ditt, egnet for videre forskning. For å begynne å søke i arkivene, må du vite etternavn, fornavn og patronymic om en person; år, fødested og død, bosted (dåp), yrke (klasse). Husk at i de fleste arkiver er genealogisk søk en betalt tjeneste. Derfor er det svært ønskelig å inkludere så nøyaktig informasjon som mulig i forespørselen.
Trinn 11
Det er praktisk å representere stamtavlen i form av et tre. I den betegner den stigende stammen personen som slektsforskningen er bygget fra, forgreningen vil være foreldrene hans, de små grenene - besteforeldre. Forfederen vil være ved foten av treet, og etterkommerne vil være i kronen.
