Når du oppdrar barn, må du alltid svare på to viktige spørsmål: "Hvem har skylden?" og "Hva skal jeg gjøre?" Med det første spørsmålet er alt klart - det er alltid skyldige.
Barnehage og skole, datamaskiner, selskaper og TV - alt "hindrer" barnet i å bli det beste. Men å jobbe med feil er vanskeligere. Dårlig oppførsel vokser ikke ben over natten. Sannheten er at de sier at du trenger å utdanne et barn mens han ligger over sengen.
Rudimentene til karakter blir lagt i veldig tidlig barndom, da foreldrene er den eneste kilden til informasjon om riktig oppførsel for babyen. Så kanskje vi burde slutte å klandre andre og tenke: er vi gode eller dårlige forbilder for våre egne barn, og hva vil de lære av oss?
Foreldre er aldri lett. Og hver av foreldrene bestemmer seg på et eller annet tidspunkt for seg selv: å følge den allerede bankede banen eller å lete etter sin egen vei til hjertet til sitt eget barn. Hva oppdager egentlig barna våre og former personligheten deres? Selvfølgelig er det mange komponenter. Men den viktigste er atferd, kommunikasjon i familien til sine egne foreldre, uansett om de er bankfolk eller bibliotekarer.
Barn, som kommuniserer med foreldrene sine, "kopierer" deres synspunkter, verdier, holdninger, vaner.
Hvor bra eller ikke veldig mye det vil sees når barnet vokser opp. Og for foreldre, mens barnet fremdeles er lite og adopterer alt, er det viktig å prøve å formidle nøyaktig de beste egenskapene til deres visjon om livet. Selvfølgelig vil vi at barna våre skal ta bare det beste fra oss, men dette er ikke alltid tilfelle.
Du kan snakke mye og lenge med barnet ditt om gode og dårlige handlinger, men alle samtaler vil bli til intet hvis ordene dine hele tiden er i strid med dine egne handlinger. Du kan lære barnet ditt gode manerer i et helt år, men når du krangler med et barn med en nabo eller sender et par sterke uttrykk etter bilen som avskåret deg - og det er det, den positive effekten av alle samtalene dine med babyen blåste bort som vinden.
Hva må vi gjøre? Bare kontroller deg selv. Ja, det er vanskelig nok, du vil ikke alltid endre, og noen ganger har du ikke nok viljestyrke. Men barn er flinkere til å se forskjellene mellom ord og handlinger enn voksne. Husk at hvis du vil være stolt av barnets handlinger og oppførsel, kan du vise ham dette ved ditt eget eksempel. Og videre liv vil være mer positivt, gledelig og rikere for hele familien.
