Babyer blir født hver dag, men foreldrene deres er ikke alltid psykologisk klare for fødselen. Ikke alle vet hva barn er for og hvordan radikalt vil livet endre seg med utseendet.
For bare noen få tiår siden ble et slikt spørsmål i prinsippet ikke reist, siden tilstedeværelsen av et barn i en familie, og helst to, ble tatt for gitt. De som levde uten barn ble beklaget, og anså dem sterile. Selve ideen om en bevisst mangel på lyst til å få et barn ble ansett som nærmest umoralsk.
I dag tenker mange på hvorfor det er behov for barn, lenge før de bestemmer seg for å bli barn. Dette gjelder spesielt det første barnet, siden i de tilfellene når det allerede er barn i familien, er svaret på dette spørsmålet mye lettere - de har noe å sammenligne med.
Det er vanskelig å overbevise en moderne person bare av at forplantning er karakteristisk for enhver levende skapning. Det reproduktive instinktet er også tilstede hos mennesker, men en bevisst tilnærming til dette skiller det fra dyr. Ofte har de ikke barn nettopp fordi de ikke har noe ønske om å ofre noe. Og selv om vi anser de som nekter å få barn som egoistiske, og bare lever for seg selv, påvirker ikke dette livskvaliteten til sistnevnte. Å føde et barn bare fordi alle har eller allerede er alderdom er heller ikke den beste ideen. Derfor må motivet være mer alvorlig.
Noen mennesker tror at babyer er til stor hjelp i alderdommen og ser på å ha dem som en langsiktig investering. Men dette stemmer ikke helt. Det er mange eksempler på hvordan innfødte barn ikke tar seg av eldre foreldre, mens barnløse pensjonister har det bra.
På nivået av psykologi prøver mange par å få et barn fordi det er han som gjør familien mer komplett, slik at de kan flytte til et annet sosialt stadium. Faktisk bringer barnet ektefellene sammen og gjør det mulig å se familielivet fra et annet perspektiv. Men hvis ikke alt er bra i forholdet, bør du ikke forvente at det på denne måten vil være mulig å løse alle vanskelighetene.
Den mest korrekte tilnærmingen til problemet om det er behov for barn er basert på kjærlighet til dem. Lykken fra det første barns smil er vanskelig å sammenligne i dybden med de dyreste materialgodene. Barn krever mye, men ikke mindre og gir tilbake til foreldrene sine. Derfor kan fødselen av et barn ikke bare betraktes som det høyeste mirakel, men også som den største lykke.
