De to viktigste kontroversielle spørsmålene hos foreldrene er straff og ros. Når det gjelder straff, er ikke kontroversen om de trengs, men hvilken form de skal ha. Noen anser fysisk straff for å være den mest effektive, mens andre avviser den kategorisk. Noen foreldre bestemmer alle spørsmål i form av en samtale, mens andre mener at det er absolutt ubrukelig å snakke.
Merkelig nok gir ros også kontrovers blant foreldrene. Noen foreldre mener at det aldri blir for mye ros og belønner nesten alle bevegelser og ord fra barnet deres med entusiastiske utrop. Andre mener at man må tjene ros, og barna deres hører hyggelige ord først etter å ha oppnådd stor suksess alene.
Faktisk er overflødig ros like farlig som mangel på ros. Ros av en eller annen grunn, og selv i fravær av straff, fører til at barnet til slutt vokser opp bortskjemt. Han anser det ikke som nødvendig å prøve, for han vil uansett få skryt, selv om han ikke gjør noe. Det er ingen insentiver for selvforbedring og for å sette mål og oppnå dem.
Manglende ros fører til tap av selvtillit. Barnet blir bare vant til konstant kritikk, anser bare de som fortjener det, er verdige til kjærlighet. Inkludert meg selv. Slike barn som vokser opp, faller lett under påvirkning av den som er den første som møtes på vei og kjærtegn. En jente som ikke var mislikt i barndommen, gifter seg som regel med den første mannen som sa et kjærlig ord til henne.
Som i mange utgaver er det beste alternativet den gyldne middelvei i dette. Et barn skal ikke stå uten ros hvis det har oppnådd noe, om enn en liten prestasjon, men på skalaen til barnets verden kan det være det viktigste for øyeblikket.
Men ros for at barnet lenge har klart det, er neppe verdt det. Det er rart å rose en førsteklassing for å vite et barns kvatrain om en kanin eller en bjørn. Kravene til barnet skal fortsatt vokse med ham.
Men ros skal ikke forveksles med uttrykk for kjærlighet. Selv i mangel av en grunn til ros, kan du gjøre det klart for barnet at det er den mest elskede og kjære for foreldrene. Å rose en handling og kjærle et barn er to forskjellige ting. Og du bør ikke erstatte den ene med den andre.
