Fosteret i livmoren er omgitt av fostervann, som beskytter den mot ytre uønskede påvirkninger, gir næringsstoffer og oksygen, og skaper de nødvendige forholdene for utvikling. Påvirkningen av dårlig økologi og ernæring, infeksjoner, dårlige vaner hos moren kan provosere utviklingen av et slikt avvik i svangerskapet som polyhydramnios.
Normalt er mengden fostervann 30 ml ved 10 ukers graviditet, ved 14 - 100 ml, og de siste månedene før fødsel fra 1000 til 1500 ml. Hvis disse normene overskrides, blir polyhydramnios diagnostisert. Tildel akutte og kroniske polyhydramnios, dets milde og alvorlige grader.
Symptomer på polyhydramnios kan være tyngde i magen, en kraftig økning i størrelsen, smerter i korsryggen og perineum. Ofte er polyhydramnios ledsaget av en økning i blodtrykket, og babyens hjerterytme er dårlig hørbar. Polyhydramnios under graviditet diagnostiseres ved ultralydundersøkelse.
Årsakene til polyhydramnios kan være smittsomme sykdommer overført før og under svangerskapet, alvorlige kroniske sykdommer (diabetes mellitus, pyelonefritt), Rh-konflikt, multippel graviditeter, fosterpatologier.
For en vellykket behandling av polyhydramnios er det nødvendig å eliminere årsaken. For effektiv diagnose, foreskrives ultralyd, CTG, Doppler-ultralyd, blodprøver som diagnostiserer tilstedeværelsen av intrauterine infeksjoner, en utstrykning for kjønnssykdommer, med en negativ Rh-faktor doneres blod for antistoffer.
Hvis polyhydramnios ikke gir alvorlige komplikasjoner i løpet av graviditeten, kan behandlingen utføres poliklinisk. En kvinne får forskrevet diuretika, vitaminer og, om nødvendig, antibiotika. I tredje trimester anbefales ofte gravide å ta indometacin.
Med overgangen av polyhydramnios i alvorlig grad og tilstedeværelsen av problemer i fostrets utvikling assosiert med polyhydramnios, kan levering utføres før planen. I de tidlige stadiene, hvis for tidlig fødsel er umulig, foreskrives frigjøring av fostervann.
