Menn og kvinner tenker annerledes. Dette skyldes særegenheter i hjernens struktur, med historiske tradisjoner og hormoner. Hvert kjønn har sine egne oppgaver, og det er for dem hjernen har tilpasset seg i mange årtusener. Det er sterke sider hos både menn og kvinner, og det kan ikke sies at noe kjønn har stor intelligens.
Bruksanvisning
Trinn 1
Hos menn er venstre halvkule mer utviklet. Det er ansvarlig for logikk, rekkefølge av handlinger, orientering på bakken. En mann vil finne veien hjem raskere, løse en kompleks ligning eller finne ut hvordan man bygger et hus. Samtidig vil det være mindre interesse for kreativitet, kunst, skjønnhet. En kvinne bruker derimot begge halvkuler samtidig, så hun tenker mindre lineært, men foreslår alltid flere alternativer. Hun, tilbøyelig til å se skjønnhet i alt, vet å legge merke til tusenvis av små ting. Men på den annen side er det vanskeligere for henne å finne en vei, det er vanskelig å konsentrere seg om en ting.
Steg 2
Historisk sett kan en mann bare løse ett problem. Hvis han er opptatt med noe, tar han ikke hensyn til alt rundt seg. Det er vanskelig for ham å snakke og tenke samtidig. Da han i gammel tid gikk på jakt, kunne ingenting føre ham vill. En kvinne kan gjøre flere ting samtidig. Historisk sett måtte hun passe på barna, skape trøst i huset, tilberede mat. Samtidig klarte hun fremdeles å kommunisere.
Trinn 3
En samtale for en mann er en viss bevegelse i riktig retning. Det er ikke prosessen som er viktig for ham, men resultatet. Samtidig vet han nesten alltid på forhånd hva som må sies. Og hvis det oppstår spørsmål, må han tenke. En kvinne trenger dialoger for å nyte prosessen. Kvinnen tenker mens hun snakker. Når hun snakker, kommer hun til noen konklusjoner, trekker konklusjoner. For å være lykkelig trenger en jente å si tre ganger flere ord om dagen enn en mann.
Trinn 4
Det sterkere kjønn deler alt arbeid i separate oppgaver. Etter ferdigstillelse trenger han hvile. Gjennomføring av en arbeidsdag, reparasjon eller annen funksjon gjør at han kan stoppe. Hvis noe må fullføres, er dette ikke en fortsettelse av fortiden, men en ny oppgave. En kvinne vet ikke hvordan hun skal stoppe. Selv når hun er ferdig med handlingen, vil hun tenke på hvordan hun kunne ha gjort det annerledes. Hvis mulig, vil hun avgrense og stadig gjøre justeringer. Det er bare at en manns funksjoner alltid har vært bestemte og endelige, mens kvinner oppdro barn, og i denne prosessen kan det ikke være noen fullføring.
