Barns frykt gjennomsyrer livene til babyer opp og ned. Men med alderen går mange frykt sporløst og har ubegrunnet grunnlag. I de første leveårene er et barn redd for høye lyder, harde skrik og store dyr. Denne oppførselen er naturlig, siden babyen studerer hva som skjer rundt ham. Han må finne ut hvem som er fienden hans og hvem som er vennen hans.
Noen ganger overføres frykt fra mor til barn. Ikke klar over at barnet føler morens spenning, oppfører mor seg altfor følelsesmessig ved synet av torden og lyn eller andre faktorer.
Den vanligste er frykt for mørke, ensomhet, trange rom. Dermed er frykt uunngåelig, da det er en beskyttende funksjon av kroppen. Hvis du ikke kjemper med dem, kan de føre til brudd på den daglige rutinen, som ikke kan, vil ikke påvirke helsen hans.
Den ledende frykten i barndommen er også negative opplevelser som babyen så, og de er fast forankret i bevisstheten. Det kan være foreldrenes krangel eller en bilulykke. Men den største frykten til enhver tid for et barn er frykten for å skille seg fra moren. Hvis separasjon er uunngåelig, så la barnet være en stund. En lang separasjon fra moren kan forårsake depresjon og nervesykdommer hos barnet. Først kan han slutte å spise, søvn forstyrres og avvik i utviklingen av barnet kan oppstå. For eksempel kan slike situasjoner oppstå når en mor drar på jobb.
Hvordan oppføre seg i denne situasjonen? Tving aldri et barn til å overvinne frykt, reaksjoner kan være uforutsigbare. Tiden vil gå, og barnet vil le av den opplevde frykten. Selvfølgelig bør du ikke le, ettersom du traumatiserer barnet. Det lukkes fra deg.
Støtte er uansett veldig viktig. La babyen føle din støtte. Men hvis saken din er forsinket, og barnets tilstand forverres, må du kontakte en spesialist som vil gi deg råd.
For eldre barn kan følgende metode anbefales. Legg maling og et rent Whatman-papir foran barnet. Be barnet ditt tegne frykten. La ham fortelle deg hvordan han forestiller seg det. Kunstterapi er den ledende blant ulike teknologier.
Gutten vil gjerne godta et slikt eksperiment. Etter fargen på bildet kan man bedømme hvor redd konturene er. Lysere farger indikerer at frykten ikke er permanent, og barnet vil snart takle den. Med tegninger av svarte og blå nyanser, må du være på vakt. Med angst må smårollingen jobbe.
