Noen ganger er det veldig vanskelig med barn. De sutrer mye, hengir seg til, gråter og ser ut til å håne oss åpent. Det er dobbelt vanskelig hvis du på dette tidspunktet er på et offentlig sted, der i tillegg til et hysterisk barn, mange synspunkter og kommentarer fra andre kommer over deg.
Ethvert innfall fra et barn er et ikke oppfylt behov. De samme uoppfylte og de samme behovene som ligger i oss som voksne. Og forskjellen mellom voksne og barn er bare at små barn ennå ikke vet hva de skal gjøre med dette frustrerte (ikke oppfylte) behovet.
De vet ennå ikke hvordan de skal være klar over det
De vet ikke hvordan de skal snakke om henne
De kan ikke be om hjelp
De vet ikke hvordan og vet ikke en gang at deres følelser og ønsker kan bli innesluttet og skjult
For dette har de foreldre som må hjelpe dem med dette. Finn ut hva som skjer og reduser ubehag så mye som mulig. Dette er nettopp hovedrollen til en forelder og en voksen generelt. Det handler slett ikke om å straffe og "utdanne".
La oss ta en titt på noen eksempler.
- Alltid en så rolig og lydig to år gammel Vanechka i dag er bare en slags djevel. Han skriker, sutrer, sparker. Og årsaken er naboens hammerøvelse. Vanechka sov i ettermiddag, men rastløs og engstelig kunne han ikke hvile helt. Mor tok ikke hensyn til dette, og folk er i sikte og trenger ikke å vite dette. Men samtidig må vi forstå at gutten oppfører seg så stygt ikke fordi han er en dårlig gutt, men fordi han av en eller annen grunn nå er ukomfortabel.
- Fem år gamle Masha fornærmer ofte sin yngre søster, og hun selv gråter hele tiden, sutrer, er lunefull. Det er ikke nok krefter. Hva foreldrene ikke gjorde: de skjelte ut, snakket og straffet - ingenting hjelper. Og Masha føler rett og slett ikke foreldrenes kjærlighet etter søsterens fødsel. All deres oppmerksomhet blir gitt til de yngste, de er lispe med henne, de er kjærlige med henne. Og Masha er allerede voksen, hun må selv takle mange ting.
- Som sjuåring overveldet foreldrene til Oleg ham ganske enkelt med gaver, siden familiens inntekt tillater ham. Men hver gang i butikken er Oleg hysterisk: han sutrer, skriger, sverger, ber om flere og flere leker. Hvorfor? Hvis vi graver dypere, finner vi ut at foreldrene til Oleg kun kjøper det de mener er nødvendig. De spør aldri, hva vil Oleg? Tross alt vil han alltid ha noe helt annet enn det som er “riktig” og vakkert.
- Selv den beryktede velvære (dette skjer sjeldnere enn voksne tror, men skjer likevel) - dette er barnets behov for grenser. Ja, ikke bli overrasket, barnet har behov for grenser. Det er med hennes hjelp at han lærer seg å oppfatte denne verden tilstrekkelig og finne sin plass i den.
Dermed ser vi at det er et slags uoppfylt behov bak ethvert innfall fra barnet. Du trenger bare å være oppmerksom på barna dine, skjelne det, finne ut og om mulig eliminere det. Og så vil alle ha det bra: både barn og foreldre.
